Campo Antiimperialista - Regimet i Egypt flykter fra reformer

Skandinavisk

Syndicate

Home

Nyheter

Regimet i Egypt flykter fra reformer

Monday, 21 August 2006

av Ingrid Baltzersen og Lars Akerhaug

De siste månedene har politiske aktivister og demokratiforkjempere i Egypt vært vitne til en stat som med brutale virkemidler har slått ned på politisk opposisjon. Ikke bare politiske aktivister blir rammet, men også høyesterettsdommere som kjemper for et uavhengig rettsapparat. Mange egyptiske intellektuelle mener angrepene forteller om et regime med problemer, som må bruke ekstreme virkemidler for å opprettholde det politiske status quo. Samtidig lar protestene fra vestlige land vente på seg, mot at regimet bruker vold for å slå ned på politiske motstandere.

Etter valget til lovgivende nasjonalforsamling i november og desember i fjor ble mye av lufta blåst ut av demokratibevegelsen. Den egyptiske bevegelsen for endring, også kalt Kifaya (nok), startet i september 2004. Kifaya er en allianse av politiske aktivister med ulik ideologisk bakgrunn, som nasserister, marxister, islamister og liberalere. Mange tusen har skrevet under oppropet på hjemmesidene deres. Alliansen springer ut av antikrigsbevegelsen som arrangerte demonstrasjoner mot angrepet på Irak, fra solidaritetsbevegelsen med den palestinske intifadaen og andre folkelige bevegelser som har kommet i det siste. Mange ble skuffet i høst, da først president Hosni Mubarak ble gjenvalgt i presidentvalget i september, og deretter sikret regjeringspartiet seg konstitusjonelt flertall i nasjonalforsamlingen. Dermed har det sittende regimet full makt over grunnloven, og kan opprettholde unntakstilstanden som har hersket i landet de siste tjuefem årene.

Politisk vår i Kairo

I Kairo i mars i år sa mange demokratiaktivister at bevegelsen for endring hadde tapt gnisten. Men samtidig var det et lyspunkt: “dommerne er i bevegelse”. Og det tok ikke lang tid før ting begynte å skje. Søndag 16. april ble to høyesterettsdommere innkalt til justisministeriets disiplinærråd. Dette er en svært alvorlig prosedyre som varsler om oppsigelser eller inngrep mot dommernes arbeid. De innkalte ble beskyldt for å bakvaske andre dommere og drive med valgjuks.

Høyesterett i Egypt er en kamparena mellom reformister og regimetro dommere. Kampanjen mot de reformistiske dommerne kommer fordi dommerlauget stiller krav om rettsapparatets uavhengighet fra regjeringen, og at dommerne er blant de sterkeste stemmene mot myndighetenes valgfusk. Dommerne krever slutt på at høyesteretts kjennelser hemmeligholdes. De krever åpne sesjoner for domsavsigelse i høyesterett.

Sanksjonene de møter kommer på grunn av artikkel 111 i dagens grunnlov som gir justisdepartementet makt til å innkalle enhver dommer til et disiplinærråd. Dette skarpe virkemiddelet har sjelden vært anvendt og muligheten for at høyesterettsdommere kunne bli kalt inn på teppet framsto hypotetisk. Men nå i 2006 har det hypotetiske blitt virkelighet. I første rekke dreier kampen seg nå om å vinne det som er en selvfølgelighet i alle rettsstater: et rettsapparat som ikke kan overprøves av utøvende myndigheter.

USAs glideflukt fra demokratiet

Lenge har USAs oppskrift for videre utvikling til deres fordel i regionen vært å satse på demokratiet. Demokrati, om nødvendig tvangsinnført med våpen, er dogmet Washingtons nykonservative har for fortsatt amerikansk hegemoni. Mange, ikke minst i Midtøsten, vil hevde at pratet om demokrati er nettopp prat, et ferniss for å skjule andre mål og hensikter. Men USAs press har hatt en viss effekt. Om ikke annet har mange av motstanderne mot Mubaraks regime følt en annen oppmerksomhet fra Vesten enn tidligere. Og om ikke annet har USA kritisert blant annet arrestasjonen og dommen mot Ayman Nour, en av de opposisjonelle. Nour er leder av det liberale al-Ghad partiet, ble dømt til flere års hardt straffearbeid etter å ha fått flest stemmer av Mubaraks motkandidater i presidentvalget. Man kan også peke på den relative toleransen som har preget de egyptiske gatene det siste året, hovedregelen har vært at protester tolereres, selv når de direkte utfordrer Hosni Mubarak og hans "arveprins", sønnen Gamal. Men den tiden ser nå ut til å være slutt.

USAs ambisjoner om demokrati i Midtøsten fikk en knekk da det største opposisjonspartiet i den egyptiske nasjonalforsamlingen ble det muslimske brorskapet. Og prosjektet fikk en enda større knekk da Hamas fikk regjeringsmakt etter å ha blitt valgt i det mest demokratisk gjennomførte valget i regionen, på tross av okkupasjon. Valgene har fått konsekvenser for USAs toleranse for det egyptiske regimets overgrep mot opposisjonen.

Med angrepene på Libanon og Gaza er bevegelsen for demokrati igjen på offensiven. Angrepene er et særlig grelt eksempel på forskjellen mellom ord og praksis når USA snakker om "Demokrati i Midtøsten". Et stort flertall blant folk flest og nesten alle opposisjonspartier, enten de er sekulære, religiøse eller sosialistiske ønsker et brudd med Egypts forbindelser med Israel. Samtidig er utenrikspolitikk og særlig palestinaspørsmålet en tradisjonell katalysator for kritikk av det egyptiske regimet. Slagord mot Mubarak går hånd i hånd med kamprop til støtte for Hamas og Hizbollah. For mange egyptere er de israelske massakrene nok et eksempel på at det pro-amerikanske egyptiske regimet motarbeider folks interesser, ikke bare i Egypt, men i hele den arabiske regionen. At titusener av egyptere nå er i gatene i protest ikke bare mot Israel og USA, men også regimets samarbeid med Israel varsler om vanskelige tider for Mubarak også i tiden som kommer.

Ingrid Baltzersen og Lars Akerhaug deltar i et internasjonalt prosjekt om demokrati i midtøsten for RV med støtte fra studieforbundet Populus og Norad.

< Prev		Next >

Avert genocide
Support campaigns ...